Det er hovedsakelig to nyhetsartikler som florerer på nett innen investeringsbedrageri;
  1. Olav Thon som har investert 850 million i Bitcoin Code
  2. «Stein Erik Hagens investering imponerer eksperter og skremmer vettet av store banker»

Svindelmetoden starter med at en kunde klikker seg inn på en falsk artikkel som brukes til lokkemiddel for å investere – ofte i krypto-valuta.

Kunden blir overbevist og legger inn kontaktopplysninger til utenlands investeringsforetak som videre tar kontakt med kunden. Kunden får en personlig kundekontakt som er utrolig flink til å manipulere og får kunden over i «ja-modus». Kunden er ofte litt usikker, men prøver likevel å overføre et mindre beløp via kort-betaling for å prøve dette.

Over natten har ofte den mindre investeringen allerede vokst 50-80% og kunden blir overbevist om at dette fungerer og ønsker å investere mer. Videre investeringer skjer via nettbank, ofte ved at svindler fjernstyrer kundens maskin mens kunden selv bekrefter betalinger med BankId. Dette kan pågå i lang tid og problemene oppstår ikke før kunden ønsker å ta ut gevinst – da blir ofte kommunikasjonen brutt og kunden får ikke svar fra investeringsforetaket lenger. 

Falsk reklame gjelder ikke bare ved bedrageri, men også nedlastning av skadevare. Her finner vi ofte reklame for programmer  som for eksempel «PDF to Word converter».

Er du usikker, ta kontakt med oss! En hovedregel vi bruker er: "Virker det for godt til å være sant, er det ofte det"